Dei tilsette stortrivst på Valen sjukehus og skryt over arbeidsmiljøet. F.v.: Kjersti Yrehus, Gaute Aas, Kari Tofte, Stian Krossøy og Merete Gravdal. (Foto: Eirik Dankel)

Dei tilsette skryt av arbeidsmiljøet

Trass i at det ikkje er kake kvar einaste dag, fortel dei tilsette her om eit heilt unikt arbeidsmiljø.

I samband med sjukehuset sin 110-årsdag har fem av Valen sjukehus sine tilsette snakka litt med Helse Fonna sin kommunikasjonssjef om korleis det er å ha 110-åringen som arbeidsplass.

Artikkelen held fram under annonsen.

– Her har vi det bra, og eg har landa på at eg trivst svært godt, ler spesialsjukepleiar på sikkerheitsposten, Stian Krossøy.

Kanskje ikkje så rart. Krossøy har nemleg jobba på Valen sjukehus heilt sidan 1988. Og ikkje berre det, jobben går òg i arv.

– Eg er tredje generasjon som jobbar på Valen, og no har jammen son min også byrja her. Han er eigentleg utdanna tømrar, men jobbar no her på Valen, fortel Krossøy.

 

Stortrivst

Ein annan kar som trivst er psykologspesialist Gaute Aas. Han kjem frå Stord og pendlar gladeleg over fjorden til jobb.

– Det er ingen problem å pendla, så lenge ein trivst så godt og arbeidsmiljøet er bra, seier Aas. Han meiner det et høgt under taket, både for tilsette og pasientar.

– Valen er ein god stad å koma til, og det å ta i mot sjuke menneske her ligg jo godt forankra i historia, seier Aas.

Kjersti Ytrehus er også tilreisande. Ho kjem opphaveleg frå Bergen, men har vore på Valen sjukehus i snart seks år. Og sjølv om ho til tider kan synest at bygda kan vera litt i minste laget, har ho kjøpt seg hus i bygda.

Artikkelen held fram under annonsen.

– No har eg fått fast jobb, og eg er konstituert overlege på akuttposten, så eg blir her nok nokre år. Dessutan er jo ikkje vegen til Bergen så lang, seier ho og poengterer at ho trivst svært godt i lag med gode kollegaer. Og ikkje minst i den unike naturen og omgjevnadane i bygda, faktorarar som vert trekt fram som viktig også i behandlinga.

 

Vil ikkje gå i kvitt

– Det er ein spesiell ro her, og eg ser ikkje føre meg ein betre stad med tanke på rekreasjon, og det å få eit pusterom i kvardagen. Her går ein ut i naturen, og ikkje på gata, seier Merete Gravdal, som har jobbar som fagsjukepleiar på akuttposten i 17 år. Ho legg ikkje skjul på at det har vore store endringar i løpet av desse åra, og den største endringa kom i samband med koronaen.

– Det gjer at vi må gå i kvitt arbeidstøy, noko det har vore stor motstand mot. Det er ikkje bra for relasjonen mellom pasientar og tilsette, seier Gravdal og får støtte frå Krossøy.

– Eg håper at vi kan sleppa det etter kvart. Etter mitt syn er det å gå fleire tiår tilbake i tid. Vi er meir synlege i fellesareala – det blir oss og dei. Og så skapar det ekstra utfordringar når ein skal ut på tur, sluttar han.