– Me har planar for betre utnytting av vatnet frå Jamtelandsvatnet og Staffivatnet. Det kan gje frå 70 til 100 GWh om me gjennomfører det. Magekjensla er at dette vil betala seg, seier SKL-sjef John Martin Mjånes.Slik såg Jamtelandsvatnet ut 5. september. No er fyllingsgraden monaleg høgare.

SKL vurderer prosjekt som kan gje 70-100 nye GWh

Høgare kraftprisar gjer det høgaktuelt for SKL å ta fram att tidlegare skrinlagde planar for Fjellhaugen og Blådalen.

Magasinfyllinga på landbasis er svært låg om dagen, sjølv om det ser bra ut for SKL i Matre. Kraftprisen er historisk høg, men SKL-leiinga er påpasselege med å trekkja fram at det er prisen er eit resultat av eit svært samansett bilete.

– Kraftprisen er historisk høg, ja, og her er det mange faktorar som spelar inn på. Me har hatt eit enormt tørt år, så ressurssituasjonen er låg. Rundt 80 % magasinfylling er om lag vanleg nivå på denne tida i året. I følgje NVE er medianen for denne veka historisk sett 82,9 prosent, men for landet no er situasjonen 62,9 prosent, opplyser dagleg leiar i Sunnhordland Kraftlag John Martin Mjånes til Grenda.

Artikkelen held fram under annonsen.

SKL har godt magasinnivå, med overløp i Møsevatn og Midtbotn.

– Blådalsvatn er stigande, og i Matre er magasinstanden 75,2 % per 30. september, opplyser Mjånes.

Nytt prosjekt

Kraftprisen gjer at SKL kan sjå på gamle prosjekt på ny, noko Mjånes stadfestar at dei gjer.

– Det er bra at kraftprisen gjer det lønsamt å byggja ny fornybar energi, og dermed lettare å investera i nye prosjekt. Det prosjektet me no vurderer kallar me Fjellhaugen Kraftverk, og er ei betre utnytting av allereie eksisterande vatn, fortel SKL-sjefen.

SKL-sjef John Martin Mjånes trur prosjektet Fjellhaugen Kraftverk vil vera ei god investering for selskapet, men understrekar at ingenting er avgjort enno.

Han spekulerer i potensielt 70 til 100 nye GWh, der ein tar inn forbetra utnytting og kraft som dei i dag taper

– Me veit ikkje kva prosjektet vil kosta. Den uregulerte marknaden kompliserer biletet for oss, men me jobbar for å få dette til. Magekjensla mi seier at dette er rett å gjera, seier Mjånes.

Regulerer

Den uregulerte krafta Mjånes snakkar om er i hovudsak basert på sol og vind. Det som kompliserer biletet for SKL og andre, er at vindkrafta er der når det bles, men berre når det bles. Solcellene fyrer berre skikkeleg godt når sola skin. Denne krafta må nyttast der og då, og kan ikkje magasinerast.

Vasskraft i slik skala som SKL produserer, er regulerbar gjennom demningar og dammar.

Artikkelen held fram under annonsen.

– Me er sikre på at meir regulering vil ha større verdi i framtida. Brukstida på Blåfalli-Vik er 3200 timar i året, Blåfalli III ligg på 5700 timar. Denne fredagen er kraftprisen 47 øre/KWh på lågaste, 95 øre/KWh på det dyraste. At me produserer mest av vår kraft når straumen er på den dyraste tida, er faktisk med på å halda prisen lågare, enn om me ikkje gjer det, påpeikar Mjånes.

I realiteten betyr det at Blåfalli-Vik står i ro i helgar og om nettene, for då er kraft behovet minst.

– Me trur på ei verd med meir vind og meir uregulerbare kraftkjelder. I eit langsiktig bilete vil ein trenga endå meir straum. Alle land jobbar med meir kraft frå vind, sol og andre fornybare kjelder, og det ville vore endå dyrare for oss om ein ikkje var i ein marknad, slik som det er no. I fjor rann det over hos alle heile tida, og då var prisen null, så marknaden verka då også., slår SKL-sjefen fast.

– Viktig marknad

For Mjånes er det også viktig å få fram at kraftmarknaden Norge er ein del av har nokre veldig gode eigenskapar.

– Norge har vore del av ein større marknad i lang tid, mellom anna med kablar til Sverige sidan 1960-talet. Ein marknad for straum gjer at ein slepp å overoppbyggja kapasitet kvar for seg for å vera sikra kraft heile tida. Alle har kunna investera mindre. Krafta ville vore endå dyrare om ein ikkje var i ein marknad, slik som det er no, påpeikar han.

Kraftmarknaden fungerer med tilbod og etterspurnad, og fram til månadsskiftet har det vore ein skeiv balanse, der lite vatn og lite vind fører prisane opp.

Blåfalli Vik kraftverk har ein årsproduksjon på 690 GWh, trass i at verket "berre" er i drift 3200 timar i året, eller rett over 60 timar i veka i snitt. (Arkivfoto)

– Alternativ energi blir også dyrare. Europa balanserer med gasskraft når det trengs. Me trur i ei verd med meir vind og uregulerbare kraftkjelder, og då blir vår regulerte kraft endå viktigare. I eit langsiktig bilete vil ein trenga endå meir straum. Alle land jobbar med meir kraft frå vind, sol og andre fornybare kjelder, sluttar Mjånes.