– Alt var enklare før i tida

Her ein dag skulle eg fylgja ei eldre dama til legen. Dei på helsesenteret hadde ringt til pasientreiser, så ringde pasientreiser til sjåføren som køyrer sjuketransport. Han kom til avtalt tid, var hyggeleg og hjelpsam.

Vi kom fram til helsesenteret og han bad meg om at dei på helsesenteret måtte ringa pasientreiser dersom han skulle ta returen, altså køyra oss heim. Det er greitt, sa eg, men det var ikkje greitt. Vi var ferdige hos legen ganske snart. Vi sette oss på venterommet, og eg gav beskjed i luka at dei måtte ringa pasientreiser, så drosjen kunne henta oss. Men pasientreiser svara ikkje, så der sat vi og såg på drosjen som stod rett over vegen, der sjåføren bur. Det varte og det rakk. Til slutt gjekk eg ut at og snakka med den kjekke jenta i luka. Ho hadde enno ikkje fått kontakt med pasientreiser, men til slutt tok dei telefonen. Så då skulle dei ringa sjåføren. No kjem han vel snart, tenkte eg. Men nei. Det tok enno ei tid. Endeleg lea drosjen seg, men han køyrde forbi og forsvann. Er det mogleg, tenkte eg. Men så kom ein annan drosje og henta oss. Han var og hjelpsam og grei. Køyrde oss heim og fylgde oss til døra.

Artikkelen held fram under annonsen.

Sjåførane gjer ein god jobb, det er systemet som er «heilt bak mål».

Før i tida ringde vi til drosjen sjølv utan å gå mange omvegar. I dette tilfelle kunne eg berre godt over vegen og sagt til sjåføren at vi skulle heim.

Kan nokon fortelje meg kvifor det må vere slik?

Og ein annan ting når det gjeld helsevesenet: Blir vi sendt til spesialist av legen vår og skal ha pengar att for turen, må vi fylla ut eit skjema som er så innvikla å vanskeleg å forstå, at vi helst burde gå på universitetet for å forstå det. Er vi heldige får vi att det vi har betalt for bussen, men skal vi over fjorden med båt får vi ingenting. Skal vi symja over, eller…?

Nei, dette er blitt så vanskeleg at mange ikkje gidd, klarar eller orkar å sende å sende inn reiserekning.

Nav sparar nok masse pengar på dette, så for dei er det bra. Nei, før i tida gjekk vi på trygdekontoret, der fekk vi att pengar vi hadde lagt ut på reisa.

Nei, eg seier det igjen: Alt var mykje betre før i tida.

 

Artikkelen held fram under annonsen.

Lesarbrev av:

Aud S. Amundsen

 

[gravityform id="11" title="true" description="true"]