– Brann- og redningstenesta må vere lokalisert nær folk

Lokal beredskap må byggjast for å imøtekomme klimaendringa, fungere under alle omstende, og vere tilgjengeleg nær folk. Som me alle veit så skjer ei ulykke sjeldan aleine. Kvinnherad sin beredskap må vere dimensjonert for å tåla akkurat dette.

Brannfolk treng gode arbeidsvilkår, god opplæring og godt utstyr. I mange år har bærebjelken i landets brannberedskap vore deltidstilsette brannfolk på ubemanna stasjonar. God opplæring, kort utrykkingstid og lokal kunnskap har i Kvinnherad vore ein viktig faktor, når alarmen har gått. Sentraliserande tiltak av både politi- og ambulansetenesta har mange plasser ført til at brannfolk ofte har vore først på staden ved både brann og ulykker. Dei har tilleggsutdanning som «first responders», med opplæring blant anna på bruk av hjartestartar. Dette kan utgjera forskjellen mellom liv og død. Når alarmen går trer vanlege folk, med andre utdanningar, inn i ei viktig beredskapsrolle. Ein får mykje lokal beredskap og tryggheit for ein relativt rimeleg sum. Dette er ein god samfunnsøkonomisk måte å organisere deler av brannvesenet på, spesielt i distrikta.

Kommunen bestemmer sjølv kor ein skal plassere ut brannutstyr. Løysinga for å oppretthalde ein desentralisert beredskap ligg i å gjera ubemanna brannstasjonar om til reine branndepot. Alle brannfolk blir tilsette ved hovudbrannstasjonane, som blir bygd med gode nok fasilitetar, og dimensjonert til å også kunne huse deltidstilsette brannfolk frå ubemanna stasjonar. Ved utrykking møter deltidstilsette på dei reine branndepota, hentar reint utstyr og rykker ut. Etter utrykking returnerer mannskap og utstyr til dimensjonerte bemanna stasjonar for å dusje, ete, de-brife, vaske utstyr, hente reine kler etc.

På veglause øyar må ein sjå nærare på andre tiltak, da ein her er avhengig av ferje/båt for å nå fram til hovudbrannstasjon i etterkant av utrykking. Uansett trengs det også her ein funksjonell brannberedskap, nær folk!

Arbeidstilsynet har i e-post til meg skrive følgande om dette forslaget:

«Regelverket Arbeidstilsynet forvalter har ingen bestemmelser som omhandler vilkår for å kunne bruke ubemannede bygg som depot for brannutstyr. Arbeidsplassforskriften retter seg til alle arbeidsplasser og inneholder krav til hvordan arbeidsplasser skal utformes. Slik vi forstår din henvendelse vil alle arbeidstakere, både hel- og deltidsansatte, bruke hovedbrannstasjonene som base og dermed er kravene til arbeidssted oppfylt her. Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB) har ansvar for blant annet brann- og elsikkerhet, slik at det kan være at de kan bistå med eventuelt regelverk og krav til ubemannede brannstasjoner»

I Stortingsmeldinga om samfunnssikkerhet i 2017, skreiv dagens regjering at det var behov for færre og større brann- og redningstenester. I distrikta vil eg sei dette er å gå baklengs inn i framtida. Ved å gjere dette så trekk ein den lokale beredskapen lenger vekk frå folk. Ein slik politikk er ikkje praktisk tilrettelagt for distrikts-Norge. Forsvinn den lokale beredskapen, så forsvinn tryggheita. Forsvinn tryggheita, så forsvinn folk.

Kvinnherad har ein svært god lokal beredskap, med profesjonelle folk som gjer sitt ytste når alarmen går. Dette er viktig for at me alle skal kunne kjenne oss trygge i vår eiga heimbygd. Eit kart skal som me alle veit vere tilpassa terrenget, og ikkje omvendt. Akkurat derfor treng Kvinnherad framleis ha ein lokalt tilpassa og desentralisert brannberedskap.

 

Av Jonny Lygre , Kvinnherad Senterparti