(Arkivfoto)

Jobbar for å betra økonomien

Stiftinga Folgefonnsenteret må grovt sagt gjennomføra fire grep for å få forbetra den økonomiske stoda si.

Fredag inviterte leiinga i Stiftinga Folgefonnsenteret til pressekonferanse for å informera om den økonomiske stoda. Rekneskapen syner at stiftinga i 2017 hadde eit driftsunderskot på 740.000 kroner. Framskrivinga av årets rekneskap gjer at stiftinga forventar eit driftsunderskot på kring ein halv million kroner i 2018.

Artikkelen held fram under annonsen.

Gjelda var pr. 1. januar 2018 totalt 8,73 millionar kroner. Sidan då har dei redusert gjelda med 2,84 millionar kroner, i stor grad gjennom løyvingar frå Miljødirektoratet (1,7 mill.) og Bjerknessenteret/Universitetet i Bergen (1,5 mill.)

Posten som tyngjer rekneskapen mest er det mykje omtala lånet på seks millionar, lånet som Kvinnherad kommune har garantert for.

– Lånet på seks millionar skal betalast ned på ti år, og det er tøft å gjera. Me bruker årleg 20 prosent av driftskostnadane våre på lånet, kommenterte dagleg leiar Ivar Baste undervegs i pressekonferansen.

 

Pressa likviditet

– Me er i ein situasjon med pressa likviditet. Difor er det viktig å få ut rett informasjon i pressa. Samstundes har me ingenting å skjula og ynskjer å vera opne, og legg i dag fram alt som det er, sa styreleiar Knut Førland i starten av pressekonferansen.

Dei skisserte fire tiltak som dei ville prøva å gjennomføra.

    Artikkelen held fram under annonsen.

  1. Auka grunnkapitalen, som i dag er på 100.000, til 500.000. Det må skje som eit spleiselag mellom stiftarane.
  2. Ettergjeving av krav om forseinkingsrenter hos Kvinnherad kommune.
  3. Sjå på lånet (som omtala over).
  4. Oppmoda innhaldsaktørane til å finna meir pengar til utstillingane.

– Eg trur me vil få det til, men det vil ta litt tid, mellom anna fordi det er politiske prosessar som må gå her, vurderte Førland.

– Ein må hugsa at det berre er halvanna år sidan senteret opna. Dette skal me få til, sa ein optimistisk Ivar Baste.

Pressekonferansen kom i stand etter seinare tids medieoppslag, kombinert med spørsmål om innsyn i styrereferat og rekneskap.

Artikkelen held fram under annonsen.

– Me har kommersiell aktivitet her, me har leigetakarar og me har private aktørar her. Me kjem til å be om eit møte med Fylkesmannen for å avklara kor offentlege me kan vera undervegs i til dømes forhandlingar med leigetakarar, forklarte Førland.

 

Sperra konto

– Me har ingen ubetalte rekningar. Kommunen har oppmoda oss om å søkja om ettergjeving av 162.000 i forseinkingsrenter. Om dei ettergjev den summen, har me likviditet, la Førland til.

I dag har senteret 780.000 kroner på sperra konto. På grunn av lånegaranti kommunen har gitt, kan ikkje desse midlane brukast til anna enn nedbetaling av lånet.

– Om stiftinga kan låna frå overskotslikviditet i Kvinnherad kommune, vil me få redusert utgifter til rente og nedbetaling frå 63.000 til 29.000 kroner i månaden, og me vil få betra likviditeten ved at midlar på sperra konto kan frigjerast, forklarte Baste.

Pressa likviditet og liten arbeidskapital kjem som følgje av at utstillingane var underfinansierte.

– Alternativet til å ikkje betala dette var at det ikkje vart ferdig til opninga 2. mai. Me måtte ha på plass eit lån, og Kvinnherad kommune tok opp ballen som vertskommune. Dette lånet vart brukt til å ferdigstilla utstillingane. Me har betalt ned på lånet, men ser me må gå til banken og reforhandla dette lånet for å kunna handtera det i framtida. No betaler me 50.000 kroner i avdrag i månaden. Om me får endra lånevilkåra, kjem lånet tilbake til kommunestyret, sidan kommunen er garantist, sa Førland

Artikkelen held fram under annonsen.

Styreleiaren og dagleg leiar leia pressekonferansen, men hadde også med Kvinnherad kommune-tilsette Pål Strand (rådgjevar), Hilde Kjeldstrup (forvaltingsleiar) og Helge Gunnar Flatland (økonomi). Sistnemnde fører blant anna rekneskapen for Folgefonnsenteret.

– Det er ingen andre slike senter i Norge som ikkje har hatt økonomiske utfordringar i oppstarten. Ivar og eg jobbar dag og natt for å finna løysingar for Folgefonnsenteret, både på kort og lang sikt, gjorde Førland klart.

 

Knut Førland (t.v.) og Ivar Baste i Stifitinga Folgefonnsenteret.

Lokal verdiskaping

Besøkstalet i fjor var på 5.800

– Samanliknar me med talet på same tid i fjor, kikkar me på ein nedgang på kring 10 prosent, fortalte Ivar Baste.

Eit forsøk på å framskriva den økonomiske utviklinga til stiftinga, endar med at billettinntektene blir på kring halvparten av dei 600.000 kronene som låg i budsjettet for 2018.

– Me har lært at me må vera forsiktige med å budsjettera med for høge besøkstal. Folgefonnsenteret ynskjer ei drift som ikkje avhengig av billettinntekter og besøkstal for å få økonomien til å gå rundt. Kurs og konferanseaktivitet har stort inntektspotensial, og legg allereie igjen pengar i Kvinnherad. Universitetet i Bergen vil ha Folgefonnsenteret som framskoten base. Bjerknessenteret og Havforskingsinstituttet (HI) har Folgefonnsenteret innbakt i søknader for framtidige prosjekt. Me oppmodar media til å få fram heile biletet også med tanke på aktiviteten. Lokal verdiskaping er noko av grunnen til at kommunen har gått så tungt inn, poengterte Førland og Baste.