Det er færre som har mista livet i trafikken i Noreg til no i år, samanlikna med same periode i fjor. – Kvar einaste trafikkdrepte er likevel ein for mykje, seier Guro Ranes, Statens vegvesen sin avdelingsredaktør for trafikktryggleik.

Færre mista livet i trafikken i fjor

Statens vegvesen har gledeleg nytt å melda. Statistikken for kor mange som vart drepne i trafikken i fjor viser nemleg ei fallande kurve.

Frå 2020 til 2021 har nedgangen så langt i år i vore nær 40 %. Tala viser at det er 29 personar som har mista livet i trafikken i løpet av dei seks siste månadane, mot 46 i første halvdel i fjor. Sjølv om dette er gledeleg nytt, er det likevel ikkje grunn til å sleppe jubelen laus.

– Kvar einaste trafikkdrepte er likevel ein for mykje, seier Guro Ranes, avdelingsredaktør for trafikktryggleik i Statens vegvesen.

Artikkelen held fram under annonsen.

Den positive tendensen er i følgje Ranes ei vidareføring av ein nedgang som har gått over fleire år. Mellom anna grunngjev ho dette med betre vegar, tryggare bilar, betre køyreopplæring, fleire som held fartsgrensene, med meir. Men medan det er færre som mister livet, er det samstundes fleire som vert hardt skadde, og det er såleis framleis eit viktig arbeid å redusere talet på alvorlege trafikkulukker.

Les også
– Det tek ei bygd å oppdra eit born
Nær halvparten av dei alvorlege uhella som skjer heng saman med høg fart og dårleg førardugleik, melder Svein Ringen.

Høg fart og manglande dugleik

Vidare melder Statens vegvesen om kva den medverkande årsaka til nesten halvparten av alle dødsulukkene i trafikken var: manglande førardugleik.

Sidan 2005 har ei ulukkelanalysegruppe ved Statens vegvesen gjennomført djupneanalysar av alle dødsulukker i trafikken i Noreg. Rapporten som no er lagt fram tek for seg ulukkene frå 2020. Denne viser at meir enn 70 % av dødsulukkene anten var møte- eller utforkøyringsulukker. Om lag halvparten av alle ulukkene vert knytt til manglande førardugleik og høg fart.

Svein Ringen, sjefsingeniør i trafikktryggleiksavdelinga i Statens vegvesen, forklarer i ei pressemelding at ein gjennom desse analysane ynskjer å avdekkje risikofaktorar i trafikken. Mellom anna bidreg dei til å finna medverkande årsaker til at ulukkene skjedde, samt få ei forståing for graden av skadeomfanget.

– Kunnskapen dannar grunnlag for det vidare trafikktryggleiksarbeidet i Noreg, slik at ulukker kan hindrast i framtida, seier han, som også har utarbeidd rapporten.

I 2020 var det færre som omkom i personbil, men fleire som omkom på motorsykkel, samanlikna med gjenomsnittet frå dei ti siste åra. Blant dei omkomne som køyrte personbil, var det færre som brukte bilbelte. Statistikken og rapporten kan vera ei påminning om at ein skal nytta bilbelte, seinka farten og halde merksemda si på vegen. Slik kan mogleg den positive trenden halda fram.