Til Rosendal med ny musikk på klingande Kvinnherad-dialekt: – Det blir veldig nært

Det skortar ikkje på saker og ting å henga fingrane i både for artisten Døssi og karrierekvinna Ingrid Døssland.

– Livet er bra, men eg føler at det sa litt pang rett etter juleferien eigentleg. Eg lever litt dobbeltliv med både vanleg jobb og min eigen musikkarriere. Det er litt mange ballar å sjonglera for tida, fortel Døssland over telefon frå sjufjellsbyen.

Liggja vaken

I tillegg til å vera både låtskrivar og plateutgjevande artist, jobbar Ingrid Døssland også med andre folk sin musikk gjennom Musikkontoret og sitt eige plateselskap Lun Music.

– Det er veldig kjekt å få lov til å få jobba utelukkande med musikk, både min eigen og andre sin. Gjennom Musikkontoret jobbar me med å profesjonalisera bransjen i Vestlandsområdet med rettleiing, kurs og nettverksbygging, forklarer Døssland.

– Så driv eg, saman med ei til, og jobbar med andre artistar gjennom plateselskapet vårt Lun Music. I tillegg held eg på å gjera klart til å sleppa meir av min eigen musikk, konsert, samt albumet som kjem til våren, fortset ho med eit smil i stemma.

Fyrstemann ut av alt saman er singelen «Søvnlause netter», som kjem 27. februar. Ingrid forklarar at dette er ei låt som handlar om å liggja vaken på nettene når ein har mykje å tenka på eller har tunge tankar som ein ikkje har fått prosessert i løpet av dagen.

Lækjande

– «Søvnlause netter» er som ein liten manifestasjon til seg sjølv når ein har det litt tøft, når ein drøymer om etterpå – når alt har løyst seg og blitt betre, fortel artisten. 

– Heile albumet, som har fått namnet «Ettertid», handlar i grunn om ulike historier der du lever i etterkant av noko som har skjedd eller som har vore med på å forma deg. Korleis livet no er farga av ting som har skjedd før, fortset ho.

Dette er noko ho håpar at andre kan kjenna seg litt igjen i, og at songen kan vera ein påminnar om at sjølv om ting er vanskeleg og kaotisk, så vil det bli betre med litt tid.

– Det har vore eit veldig fint prosjekt å jobba med, veldig lækjande for min eigen del. Men eg håpar at andre kan kjenna seg igjen i det på eit eller anna vis, at det ikkje berre er min eigen prosess, seier Døssland.

– Folk har hektiske liv, det er så mange rundt meg som blir utbrente, slitne og overstimulerte på alle kantar. Både av nyheitsbilete og sosiale medium, det er heile tida ei overbelasting av ting som skal inn i systemet. Me treng å stoppa opp og pusta litt innimellom. Eg følte at denne songen var ein fin måte å starta året på, legg ho til.

Heim likevel

Andremann ut i rekkja er konsert på heimebane, nærare bestemt Rosendal. Ingrid Døssland er rett nok fødd og oppvaksen på Sunde, medan ho har familie og slekt i både Omvikdalen og Rosendal. Men då ho var sju år gamal flytta familien til austlandet. 

No derimot har foreldra flytta tilbake til heimtraktene, og Ingrid er glad for kvart høve ho får til å koma heim, til stilla og roa ho finn der.

– Eg føler eg kjem heim kvar gong eg er der, noko som kanskje er litt merkeleg, for eg kjenner ikkje så veldig mange i verken Rosendal eller Kvinnherad elles, og det er sikkert ingen som veit kven eg er. Men eg føler det er heim likevel, fortel Ingrid. 

Trass i den store dialektale omveltinga i såpass ung alder, har ho klart å halda på kvinnheradsdialekta, noko ho sjølv seier at ikkje alltid har vore enkelt. 

– Då me flytta skjøna ikkje folk noko av det eg sa. Dei turte ikkje å snakka med meg og snudde seg til og med vekk om dei møtte meg på butikken eller noko. Eg blei vel litt sta, men det var eigentleg ikkje noko val heller. Eg måtte berre halda på dialekta, forklarar Ingrid.

– Eg hugsar at eg syntest dei var skikkeleg teite, men eg er glad for at eg stod i det, sjølv om eg sikkert framstod litt veslevaksen. Det hadde vore skikkeleg flaut å koma tilbake til Kvinnherad og blitt austlending, det hadde faktisk vore det verste, ler ho.

Engelsk til norsk

Dialekta er også noko ho har inkorporert i den nye plata, der ho omsider har våga å ta steget ut og skriva musikk på norsk. Ho meiner at nordmenn har blitt meir open for å høyra på musikk på ulike dialektar, og tykkjer det er spanande at trenden med engelske tekstar har snudd.  

– Eg hadde nokre songar liggjande på norsk, som ikkje passa inn nokon stad. Då tenkte eg at viss dei skal ut, så må dei ha litt større innpakking. I tillegg gav det meirsmak å knekka språkkoden, understrekar artisten.

– Det er noko med det å skriva på morsmålet sitt, det blir veldig nært. Ein må vera litt forsiktig med kva ord ein veljer, det kan fort bli litt barnsleg og flaut. Men det har vore ein kjekk prosess, og passer for så vidt inn i tida – sjølv om det ikkje er difor eg har valt å byta, påpeikar ho vidare.

Der alt byrja

No gler Ingrid «Døssi» Døssland seg til konsert i Gurinefjæro 14. mars, og er glad for at Ingve Hesjedal tok kontakt.

– Eg blei kjent med Ingve og dei då eg spelte under Vidsyn-festivalen. Dei var utruleg støttande og greie, så er det veldig kult at dei har byrja å arrangera konsertar, seier Døssi.

– Det er fint å få vera med på, og så er det ekstra kjekt å få spela der alt byrja. Eg håpar folk vil koma og høyra på, oppmodar ho.

På spørsmål om vidare planar etter albumsleppet i mai, er ho noko mystisk, men legg ikkje skjul på at ho håpar på fleire spelejobbar utover sommaren.

– No er det å gjera albumet heilt ferdig, så blir det nokre konsertar etter det. Eg håpar at det skal skje mykje, men ingenting som er klart til å forteljast om endå, fortel artisten. 

– Førebels blir det ingen sommarturné, men eg håpar jo på dét. Det hadde til dømes vore kjekt å spela på Festidalen, dei får senda meg ei melding, ler ho avslutningsvis.